Pensjonatet

Historien fra 1930- 1975:

Etter at hovedhuset på gården brant i 1930 bestemt Inga og Harald seg for at det nye bygget skulle bygges som pensjonat. Inga var kommet til gården og hun hadde jobbet på hotell i Valdres. De ville intensivere gårdsrdifta med tanke på at gårdens produkter skulle brukes i pensjonatdriften.

Pensjonatet ble bygd opp i tømmer i 3 etasjer med full kjeller.  Byggingen startet fra 1930 og det ble tatt i bruk fra rundt 1933. Tømmeret ble antagelig tatt av egen skog. Det er også eget sagbruk på gården. Navnet ble Granum Kristelige Pensjonat. Det var i alt 19 gjesterom. Rom nummerene står fotsatt på dørene. Stort sett alt av møbler ble snekret på gårdens snekkerverksted.

Starten var beskjeden, kun seks gjester, og prisen var 6 kroner pr døgn. Utviklingen gikk meget bra bortsett fra krigsårene. Gjesteantallet steg helt opp i hundre i påsken og sommerfereier i 50-60 årene. Mange av gjestene kom tilbake år etter år. Pensjonatet ble også hyppig brukt av bygdefolk som seskapslokale ved konfirmasjioner, bryllup, bursdager og begravelser. I 1950 åra ble det behov for å bygge på og isolere. Murdelen ble bygd slik at spisesalen ble doblet og det ble plasss til kjølerom. Tømmerdelen ble panelt og malt hvit. Vedovnene ble erstattet med radiatorer og det ble vask på rommene. Et felles toalett på gangen i2. etasje i tillegg til utedoen. Pensjonatet ble drevet fram til 1975.

Restaurering og gjenåpning fra 2015 -2018:Etter å ha stått ubrukt i mange år fikk vi en tilstandsrapport fra Lands museum ved Dag Lindbråthen som konkluderte med at bygningen hadde holdt seg utrolig godt tross noe råteskader og ødelagte piper. "Pensjonatet på Granum ble bygd som pensjonat og er kun blitt brukt som det.Pensjonatbygningen har bevart både interiør og eksteriør fra den gang det ble drevet pensjonat detr. Bygningen har bevart sin opprinnelighet og orginalitet i alle detaljer, derfro vil jeg anse bygningen som svært sjelden. Bygningen har stor regional verdi. "

Vi har fått støtte fra Kulturminnefondet og Innovasjon Norge til restaurering. Tak og piper er reparert. Veggene er vasket og malt med hvit linoljemaling. Gulvene i gangen, salongen og glassverandaen er skifet ut. Alt elektrisk anlegg er gått over og fornyet. Brannvarsling og rømningsveier er innstallert. Vann er lagt inn og nytt avløp ut. Vi har installert 2 bad; derav et i 1. etasje for bevegelseshemmede og et i 2. etasje. Et ekstra toalett i 1. etasje og personaltoalett i 2. etasje. Det gamle kjøkkenet har fått nytt gulvbelegg og vegger og tak er malt. Vedovenen er restaurert. Kontoret har blitt gjort om til nytt moderne kjøkken med bl.a. steamer. Alle vinduene har blitt restaurert og malt opp igjen med linoljemaling. Nytt og litt større inngangsparti med rullestolrampe har blitt lagd. Et nytt soverom tilrettelagt for bevegelseshemmede i 1. etasje.Taket i spisesalen er nymalt. Flere av lampene er orginallamper og er gått over i forhold til brannsikkerhet bl.a. den store lysekrona i hallen. Gamle brytere og ledninger er også beholdt selv om de ikke lenger er i bruk.

Kårstua (sefrakreg 0536 020 0789)

Kårhuset er bygd rundt 1856 og 1865. Antagelig var det lensmannsdatter Sohie Marie Nimb og hennes mann Arne Hansen som bygde dette og var de første til å bo der på kår. Huset er bygd i klassisk empirestil.

"Den er oppført i laftet tømmer i 1 1/2 etasje og er panelt utvendig og innvendig. Bygningen er fundamentert på en mur av stein, en såkalt kistemur med to vanger og med isolasjon i mellom.
Takkonstruksjonen er sperretak med hanabjelker og smååser med stående taktro. Sperrer og yttervegg er låst inne med en liggende takstol. Takkonstruksjonen er spesiell og sjelden. Kjøkkenet ble delt med en lettvegg på slutten av 1800 tallet og huset ble utvendig restaurert i 1989.” Randsfjordmuseene as.

På slutten av 1980 tallet ble kårstua restaurert utvendig. I 2015-2016 ble den restaurert innvendig og tilbakeført tilnærmet slik den var på Arne og Sofie Marie sin tid.

Skaugum

Skaugums 1. etasje ble bygd i 1930 og var bolig for familien mens pensjonatet ble bygd. Etterhvert ble det installert snekkerversted i 2. etsaje og dette ble drevet så lenge Harald Hoel levd. Senere ble snekkerverkstedet solg og hele bygningen innredet til gjester. Den ble kalt skaugum fordi det var så fint der.

Låven (Sefrak-reg 0536 020 079 Verneverdig kategori 2)

Låven med stall ble bygd i 1850.
Den laftetde delen er eldst. På baksiden er det låveport i to tidsaldere. Den eldste, i tømmerdelen, trolig må høyet ha blitt båret inn) og den yngste i annen etasje (høy kjørt inn med hest). Det er først og fremst den laftetde delen som er bevaringsverdig. Lafteknuten er gjort på en måte som skriver seg fra 1700-tallet, så låven kan være satt opp tidligere enn antatt.
Totalt sett vitner bygget om drift i to tidsaldere og begge deler er beholdt for å dokumemtere dette.På 1800 tallet var det et utbygg med hestevandring på den ene delen av låven. denne ble brukt til å drive treskeverket oppe på låven.
Hønsehuset ble innredet i 1940 med plass for 100 høns.
Stall inn den midterste hvite døra. Grisehus i hiterste hjørne.
Høylåve og redskapslåve i andre etasje.

Fjøset (sefrak reg 0536-020-103 verneklasse 1)

Fjøset ble bygd i 1833 (Schilbred 1981).
På tvers bak fjøset har det engang stått en høylåve. (Se bildet nederst til venstre). Denne falt sammen en vinter det var mye snø (1966) og det ble reist opp et enklere bygg i fortsettelsen av fjøset overfor denne som står i dag.

“Fjøset er bygd opp som et kubbehus (se bildet under), noe som er en svært sjelden byggemåte i regionen (kanskje den eneste).” Randsfjordmuseene as
Fjøset er bygd opp av kubber som ligger i leire. Det er trekledning utvendig og kalket mørtel innvendig.
Steinmuren er vakker og litt spesiell. Over døra er det murt inn en bjelke istedetfor en buet mur. I fjøset var det kuer og sau dengang de drev aktivt på gården. Inga sluttet med kuer etter at mannen døde i 1964.

Dokkestua

Dette huset ble opprinnelig oppført som utedo av tyskeren og sto utpå muren som omkranser huset. Da tyskerne bygde bunkersen og ny utedo der ble dette huset flyttet opp på tunet og omgjort til dokkestue. Det fikk da en liten veranda som nå ikke finnes mer. 

Døtrene på gården måtte ofte overnatte her og den ble og brukt til gjester.

Nå brukes den til hageutstyr ol.

Utedoen/vognskjul

Saga

Gårdssaga var viktig siden det var snekkerverksted på gården. Mye av material til bygninger og inventar er skåret her. I dag brukes den mest som lager.

Smia

Denne ble det rundt 1990 laget en ny tømmerkasse til. Innvendig står den gamle essa. Smia er ikke nevnt i branntakst av 1846, men er oppført i branntakst av  1874.

Tyskerbunkersen/brakka

I 1943 sprengte tyskerne seg innover i fjellet og bygde en stor bunker som en kan se spor etter i dag. Bunkeren inneholdt beboelsesrom for tyskerne og 6 mann bodde her. Det var en underjordisk gang bort til skytegluggene og de hadde en kanon inne i bunkersen. Det var to soverom og et oppholdsrom der. Bunkersen var dekket med jord og kvister over et nett av ståltråd. De hadde kaninburene ved bunkersen. Rundt bunkersen og på Granum ble det brukt ca. 18 tonn piggtråd. Deriblandt var en hel åker dekket med piggtråd. Det var en port med piggtråd på tunet ved Skaugum.

Utsiktstårnet er borte, men det meste av bunkeren er igjen. Den ble restaurert og brukt til gjester etter krigen. Nå er bunkersen under sterk forfall.

Det er et unikt kulturminne i dette distriktet og det er sjeldent at så mye av treverket er bevart i norske bunkerser. Det er og unikt at tyskerne var så lenge på et sted og så “integrert” i bygda. Vi som eier gården ønsker at det skal kunne bevares og brukes i historieformidling for kommende generasjoner. Den ble i 2020 registrert som kulturminne som en del av kulturminneplanen i Søndre Land. Det vektlegges som krigsminne fordi flyobservasjonsposten her var eneste besfestede tyske støttepunkt i Søndre Land under2, verdenskrig. Granum var en del av en kjede med tilsammen 7 flyobservasjonsposter i en linje fra Gjøvik til Fagerheim på Hardangervidda.
Høsten 2020 mottok vi støtte fra Riksantikvaren for å sette igang med sikring av anlegget og jobbe videre med formidlingen av historien ved bl.a. infotavler og undervisningsmateriell. Dette arbeidet er påbegynt.

Del denne siden